__________________________________________________________________________________
Mendelssohn, Beethoven og Reissiger! (en tysk komponist som levde i Halden.)
Trond Gudevold tolker fem sanger av Friedrich August Reissiger, orkestrert av Østfold symfoniorkesters kunstneriske leder, Rune Halvorsen.
Velkommen til en konsert som tar deg gjennom årets faser, såvel i naturen som blant mennesker. Og en smakebit av hva vi kan forvente oss mye av i året som kommer: Beethovens 6. symfoni er vårt startskudd til et stort og viktig jubileum i musikkhistorien.
I 2020 er det nemlig 250 år siden Ludvig van Beethoven ble født i Bonn, og det kommer til å bli behørig feiret over hele jordkloden!
Hvem var Friedrich August Reissiger (1809-83) ?
I 1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich August Reissiger. Han hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder, pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført 33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang. Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger: han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester), en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra 1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av «Ja vi elsker»), «En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens søndag».
____________________________________________________________________________________________
Hvem var Friedrich
August Reissiger (1809-83) ?
I
1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich
August Reissiger. Han
hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder,
pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var
som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste
J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon
i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som
kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke
verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført
33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til
stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang.
Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste
seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som
idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av
Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til
Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som
organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger:
han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden
sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor
betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter
verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester),
en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor
interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer
fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra
1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges
nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av
«Ja vi elsker»),
«En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens
søndag».
Einojuhani
Rautavaara (1928-2016): «Swans Migrating» fra «Cantus Arcticus»
Rautavaara
var en finsk komponist og dette er hans mest kjente verk. Det ble
bestilt i 1972 av universitetet i Oulu. Undertittelen er «Konsert
for fugler og orkester» og inneholder bånd-opptak av fuglesang fra
områder i nærheten av polarsirkelen i nord-Finland. Vi spiller
bare den tredje og siste satsen som har form av et langt crescendo
for orkester med lyder fra svaner. Mot slutten toner både svanenes
sang og orkester ut, som om de forsvinner i det fjerne.
W.A.
Mozart (1756-91): Serenade for blåsere i c-moll, KV 388
Dette er en oktett for 2 oboer, 2
klarinetter, 2 fagotter, 2 horn. Den ble skrevet i 1782 eller 1783,
ikke lenge etter at han hadde flyttet til Wien. På denne tiden var
han på stadig søk etter forskjellige typer av publikum som han
kunne lage musikk til. Derfor komponerte han musikk i de fleste
sjangere: musikk som passet for det keiserlige hoff, for de
aristokratiske «salonger», musikkforeninger, for både
profesjonelle musikere og for amatører. I de fire årene fra 1782
til 1785 skapte han mer enn 1500 komposisjoner. Serenaden for
blåser-oktett er en av disse. Den har fire satser: Allegro, Andante,
Menuett & Trio, Allegro.
W.A.Mozart:
«Eine kleine Nachtmusik» for strykere i G-dur, KV 525
Det
ble til i 1787, men til hvilken anledning og hvem som har bestillt
det, er det ingen som vet. Dette er utvilsomt det best kjente av alle
Mozarts verker. Begynn å synge eller plystre de første taktene av
den første satsen for hvem som helst du møter, og du vil garantert
oppleve at vedkommende har hørt den før!
Antonio Vivaldi (1678-1741):
«Vinteren» fra «De fire årstider»
Vivaldi
vokste opp i Venezia. Han lærte fiolinspill av sin far, og ble i
løpet av få år en av europas fremste fiolinvirtuoser. Han ble også
utdannet til presteyrket. Han fikk tilnavnet «Il prete rosso» som
betyr «den røde prest» pga. sin hårfarge. I 1703 ble han ansatt
som fiolinlærer ved et av «barnehjemskonservatoriene» i Venezia
hvor han virket i store deler av sitt liv. Han komponerte, dirigerte
orkestrene og underviste barnehjemspikene. De oppnådde på Vivaldis
tid et så høyt kunstnerisk nivå at de ofte opptrådte ved
ofisielle anledninger. Vivaldi hadde en enorm produksjon av
instrumentalkonserter, særlig for fiolin, men også en rekke operaer
og kirkemusikk.
Frederick
Delius (1862-1934): «Sleigh Ride»
Delius’
far var en rik ull-handler fra Bradford i England. Han ville at
sønnen skulle overta forretningen, men unge Frederick ville det
anderledes. Han forlot England og startet en appelsinplantasje i
Florida. Det var da han hørte plantasjearbeidernes sanger at han ble
så fascinert at han ville studere komposisjon. Han bosatte seg så i
Leipzig og studerte der ved musikk-konservatoriet i årene 1886 til
1888. Her fikk han kontakt med vår egen Edvard Grieg. De to ble nære
venner og Delius kom til å betrakte Norge som sitt «åndelige
hjem». Som komponist ble han særlig kjent for sine korte
orkesterverk som ofte var inspirert av naturinntrykk: f.eks. «Summer
night at the river», «A song before sunrise» og «On hearing the
first cuckoo in spring» som Østfold Symfoniorkester spilte for få
år siden. «Sleigh ride» er fra 1890.
Kunstnerisk leder for Vinternattkonserter januar 2019 er Lars-Thomas
Holm (f. 1981) fra
Sarpsborg.
Han
er sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester,
har vært 3 år som assistentdirigent for Bergen Filharmoniske
orkester. . Han
har akkurat gjort det meget bra i en dirigentkonkurranse på Malta.
Holm
har dirigert Norrköping Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester,
Kristiansand Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester,
Sønderjyllands Symfoniorkester, Kringkastningsorkestret, Berliner
Sinfonietta, Trondheim Sinfonietta, Baltic Youth Philharmonic
Orchestra, Ungdomssymfonikerne, Det Norske Blåseensemble, Norsk
Ungdomssymfoniorkester og alle Forsvarets musikkorps.
Holm
har også jobbet med solister som: Bryn Terfel, Håkon Austbø,
komponisten sir Peter Maxwell Davies, Terje Tønnessen, Lise
Davidsen, Charlie Siem, Ann Helen Moen, Tine Thing Helseth, Arve
Tellefsen, Ingrid Andsnes, Isa Katarine Gericke m.fl. Han har
tidligere vunnet Norsk dirigentkonkurranse (2010) og deltatt i
flere internasjonale mesterklasser med bl.a.: BBC Symphony Orchestra
(London), Michail Jurowski og Jorma Panula. Holm vært
assistentdirigent for bl.a. Sir Mark Elder, Juanjo Mena, Eivind
Gullberg Jensen, Krysztof Urbanski og Thomas Søndergård, og er for
tiden ansatt som doktorgradsstipendiat i oppføringspraksis ved
Norges Musikkhøgskole.
For
mer info, se: www.lars-thomas-holm.com
Program:
A.Vivaldi — Vinteren. Solist: Ole Herman Huth
W.A.Mozart — Serenade nr 12 i c-moll
W.A.Mozart — Eine kleine Nachtmusik
E.Rautavaara — Swans migrating, fra Cantus Arcticus
F.Delius — Sleigh ride
Ønskekonsert
Lørdag 13. oktober har vi vår første ønskekonsert i Sarpsborg!
Vi spiller klassiske godbiter store og små!
16. mars 2019 spiller vi konsert i Halden med musikk fra Schubert og Reissiger.
Reissiger var født i Tyskland men bodde i Halden i noen år. Les mer om ham nedenfor
Friedrich
August Reissiger (1809-83)
I
1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich
August Reissiger. Han
hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder,
pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var
som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste
J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon
i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som
kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke
verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført
33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til
stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang.
Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste
seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som
idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av
Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til
Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som
organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger:
han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden
sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor
betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter
verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester),
en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor
interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer
fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra
1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges
nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av «Ja vi elsker»),
«En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens
søndag».
Trond Gudevold tolker fem sanger av Friedrich August Reissiger, orkestrert av Østfold symfoniorkesters kunstneriske leder, Rune Halvorsen.
Velkommen til en konsert som tar deg gjennom årets faser, såvel i naturen som blant mennesker. Og en smakebit av hva vi kan forvente oss mye av i året som kommer: Beethovens 6. symfoni er vårt startskudd til et stort og viktig jubileum i musikkhistorien.
I 2020 er det nemlig 250 år siden Ludvig van Beethoven ble født i Bonn, og det kommer til å bli behørig feiret over hele jordkloden!
I 1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich August Reissiger. Han hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder, pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført 33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang. Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger: han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester), en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra 1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av «Ja vi elsker»), «En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens søndag».
____________________________________________________________________________________________
Hvem var Friedrich
August Reissiger (1809-83) ?
I 1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich August Reissiger. Han hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder, pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført 33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang. Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger: han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter
verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester),
en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor
interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer
fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra
1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges
nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av
«Ja vi elsker»),
«En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens
søndag».
Einojuhani
Rautavaara (1928-2016): «Swans Migrating» fra «Cantus Arcticus»
Rautavaara
var en finsk komponist og dette er hans mest kjente verk. Det ble
bestilt i 1972 av universitetet i Oulu. Undertittelen er «Konsert
for fugler og orkester» og inneholder bånd-opptak av fuglesang fra
områder i nærheten av polarsirkelen i nord-Finland. Vi spiller
bare den tredje og siste satsen som har form av et langt crescendo
for orkester med lyder fra svaner. Mot slutten toner både svanenes
sang og orkester ut, som om de forsvinner i det fjerne.
W.A.
Mozart (1756-91): Serenade for blåsere i c-moll, KV 388
Dette er en oktett for 2 oboer, 2
klarinetter, 2 fagotter, 2 horn. Den ble skrevet i 1782 eller 1783,
ikke lenge etter at han hadde flyttet til Wien. På denne tiden var
han på stadig søk etter forskjellige typer av publikum som han
kunne lage musikk til. Derfor komponerte han musikk i de fleste
sjangere: musikk som passet for det keiserlige hoff, for de
aristokratiske «salonger», musikkforeninger, for både
profesjonelle musikere og for amatører. I de fire årene fra 1782
til 1785 skapte han mer enn 1500 komposisjoner. Serenaden for
blåser-oktett er en av disse. Den har fire satser: Allegro, Andante,
Menuett & Trio, Allegro.
W.A.Mozart:
«Eine kleine Nachtmusik» for strykere i G-dur, KV 525
Det
ble til i 1787, men til hvilken anledning og hvem som har bestillt
det, er det ingen som vet. Dette er utvilsomt det best kjente av alle
Mozarts verker. Begynn å synge eller plystre de første taktene av
den første satsen for hvem som helst du møter, og du vil garantert
oppleve at vedkommende har hørt den før!
Antonio Vivaldi (1678-1741):
«Vinteren» fra «De fire årstider»
Vivaldi
vokste opp i Venezia. Han lærte fiolinspill av sin far, og ble i
løpet av få år en av europas fremste fiolinvirtuoser. Han ble også
utdannet til presteyrket. Han fikk tilnavnet «Il prete rosso» som
betyr «den røde prest» pga. sin hårfarge. I 1703 ble han ansatt
som fiolinlærer ved et av «barnehjemskonservatoriene» i Venezia
hvor han virket i store deler av sitt liv. Han komponerte, dirigerte
orkestrene og underviste barnehjemspikene. De oppnådde på Vivaldis
tid et så høyt kunstnerisk nivå at de ofte opptrådte ved
ofisielle anledninger. Vivaldi hadde en enorm produksjon av
instrumentalkonserter, særlig for fiolin, men også en rekke operaer
og kirkemusikk.
Frederick
Delius (1862-1934): «Sleigh Ride»
Delius’
far var en rik ull-handler fra Bradford i England. Han ville at
sønnen skulle overta forretningen, men unge Frederick ville det
anderledes. Han forlot England og startet en appelsinplantasje i
Florida. Det var da han hørte plantasjearbeidernes sanger at han ble
så fascinert at han ville studere komposisjon. Han bosatte seg så i
Leipzig og studerte der ved musikk-konservatoriet i årene 1886 til
1888. Her fikk han kontakt med vår egen Edvard Grieg. De to ble nære
venner og Delius kom til å betrakte Norge som sitt «åndelige
hjem». Som komponist ble han særlig kjent for sine korte
orkesterverk som ofte var inspirert av naturinntrykk: f.eks. «Summer
night at the river», «A song before sunrise» og «On hearing the
first cuckoo in spring» som Østfold Symfoniorkester spilte for få
år siden. «Sleigh ride» er fra 1890.
Kunstnerisk leder for Vinternattkonserter januar 2019 er Lars-Thomas Holm (f. 1981) fra Sarpsborg.
Han er sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester, har vært 3 år som assistentdirigent for Bergen Filharmoniske orkester. . Han har akkurat gjort det meget bra i en dirigentkonkurranse på Malta.
Holm
har også jobbet med solister som: Bryn Terfel, Håkon Austbø,
komponisten sir Peter Maxwell Davies, Terje Tønnessen, Lise
Davidsen, Charlie Siem, Ann Helen Moen, Tine Thing Helseth, Arve
Tellefsen, Ingrid Andsnes, Isa Katarine Gericke m.fl. Han har
tidligere vunnet Norsk dirigentkonkurranse (2010) og deltatt i
flere internasjonale mesterklasser med bl.a.: BBC Symphony Orchestra
(London), Michail Jurowski og Jorma Panula. Holm vært
assistentdirigent for bl.a. Sir Mark Elder, Juanjo Mena, Eivind
Gullberg Jensen, Krysztof Urbanski og Thomas Søndergård, og er for
tiden ansatt som doktorgradsstipendiat i oppføringspraksis ved
Norges Musikkhøgskole.
For
mer info, se: www.lars-thomas-holm.com
W.A.Mozart — Eine kleine Nachtmusik
E.Rautavaara — Swans migrating, fra Cantus Arcticus
F.Delius — Sleigh ride
Friedrich August Reissiger (1809-83)
I 1850 ble det ansatt en ny organist i Halden: Friedrich August Reissiger. Han hadde da allerede en lang karriere bak seg, både som orkesterleder, pianist, komponist og sangpedagog. Han var født i Tyskland og var som barn elev ved Thomasskolen i Leipzig, den skolen hvor selveste J.S.Bach hadde vært kantor i 27 år. Senere studerte han komposisjon i Berlin. Før han i 1840 reiste til Norge og ble ansatt som kapellmester ved Christiania Theater hadde han komponert en rekke verker. I de 10 årene han bodde i Norges hovedstad fikk han oppført 33 operaer, hvorav 20 var førsteoppførelser i Norge. I tillegg til stillingen ved teateret underviste han i komposisjon, klaver og sang. Han tok også initiativet til et «sanginstitutt» i 1842, som viste seg å bli en forløper for «Det Philharmoniske Selskab», det som idag er Oslo-filharmonien. Sanginstituttet fremførte oratorier av Haydn («Skapelsen»), Beethoven og Mendelssohn.
Til Halden kom han så i 1850, primært fordi han ble ansatt som organist. Men dette har ikke vært nok for den energiske Reissiger: han ble snart dirigent for Fredrikstenske musikkorps og Halden sangforening. Også i Halden virket han som pedagog og fikk stor betydning for byens musikkliv i de 30 årene han bodde der.
Hans komposisjoner omfatter verker for klaver, orgel og orkester, (også for militærorkester), en strykekvintett, sanger, kantater og mannskorsanger. Han viste stor interesse for norsk folkemusikk, i flere av verkene bruker han temaer fra folkemelodiene våre. Et godt eksempel er strykekvintetten fra 1862 hvor vi hører vi både «Sønner av Norge» (som var Norges nasjonalsang frem til 1864 da den ble avløst av «Ja vi elsker»), «En liten gutt ifra Tistadalen» og Ole Bulls «Sæterjentens søndag».
Konserter: Søndag 26. november i Fr.stad Domkirke og tirsdag 28. november i Tune Kirke, Sarpsborg.
Østfold symfoniorkester under ledelse av Rune André Halvorsen spiller:
Johan Severin Svendsen – Symfoni nr. 1
Johan Severin Svendsen – Festovertyre
Wolfgang Amadeus Mozart – Fiolinkonsert nr. 3. Solist: Maria Angelika Carlsen
Fredag 1.april Konsert kl. 19:30 i Bibliotekets aula (Fredrikstad)
Lørdag 2.april Konsert kl. 15:00 i Sarpsborg kirke
Søndag 3.april Konsert kl. 18:00 i Jeløy kirke (Moss)
Det klinger så herlig! (W.A.Mozart)
Lette bølge (Weyse/Heiberg)
Zepperl Polka (J.Strauss d.y)
Symfoni nr 45, Avskjedssymfonien (J.Haydn)
pause
Fledermaus, overtyre (J.Strauss d.y)
Eine kleine Nachtmusik, 1.og 2.sats (W.A.Mozart)
Champagne Galop (H.C.Lumbye)
An die schönen blauen Donau (J.Strauss d.y)
Radetzkymarsj (J.Strauss d.e)
Unge talenter 2015
Da er det tid for årets unge talenter-prosjekt. I år har vi ekstra mange ekstra gode talenter å vise fram.
NB! Tid og sted for søndagskonserten har blitt endret til samfunnshuset kl 15.00 !!
Konsertene blir Østsiden kirke, Fredrikstad fredag 29. mai kl. 18.00, Sarpsborg Scene lørdag 30. mai kl. 16.00 og i Samfunshallen, Moss den 31. mai kl. 15.00
Vårkonsert 2015
Vi spiller disse stykkene med gjestedirigent Geir Tore Larsen og solist Emil Duncumb
- Helios overtyre av Carl Nielsen
- Klaverkonsert nr 20 i d-moll av W. A. Mozart.
- Cecar Franck symfoni i d-moll
Østfold symfoniorkester under ledelse av Rune André Halvorsen spiller:
Johan Severin Svendsen – Symfoni nr. 1
Johan Severin Svendsen – Festovertyre
Wolfgang Amadeus Mozart – Fiolinkonsert nr. 3. Solist: Maria Angelika Carlsen
Fredag 1.april Konsert kl. 19:30 i Bibliotekets aula (Fredrikstad)
Lørdag 2.april Konsert kl. 15:00 i Sarpsborg kirke
Søndag 3.april Konsert kl. 18:00 i Jeløy kirke (Moss)
Det klinger så herlig! (W.A.Mozart)
Lette bølge (Weyse/Heiberg)
Zepperl Polka (J.Strauss d.y)
Symfoni nr 45, Avskjedssymfonien (J.Haydn)
pause
Fledermaus, overtyre (J.Strauss d.y)
Eine kleine Nachtmusik, 1.og 2.sats (W.A.Mozart)
Champagne Galop (H.C.Lumbye)
An die schönen blauen Donau (J.Strauss d.y)
Radetzkymarsj (J.Strauss d.e)
Unge talenter 2015
Da er det tid for årets unge talenter-prosjekt. I år har vi ekstra mange ekstra gode talenter å vise fram.
NB! Tid og sted for søndagskonserten har blitt endret til samfunnshuset kl 15.00 !!
Konsertene blir Østsiden kirke, Fredrikstad fredag 29. mai kl. 18.00, Sarpsborg Scene lørdag 30. mai kl. 16.00 og i Samfunshallen, Moss den 31. mai kl. 15.00
Vårkonsert 2015
Vi spiller disse stykkene med gjestedirigent Geir Tore Larsen og solist Emil Duncumb- Helios overtyre av Carl Nielsen
- Klaverkonsert nr 20 i d-moll av W. A. Mozart.
- Cecar Franck symfoni i d-moll
Østfold Symfoniorkester har i samarbeid med Sarpsborg Kulturskole et unikt tilbud: Opplæring som orkesterhornist! |