Vi spiller med på en hyllestkonsert av Ted Gärdestad fredag 31. oktober og lørdag 1. november.
Les mer om konsertene på https://sarpsborgscene.ticketco.events/no/en/e/ted_gardestad
Intervju med Jonas Groth
Intervjuer: Michael Brassels fra Østfold Symfoniorkester
Etter to helt uforglemmelige konserter – fredag 31. oktober 2025 og lørdag 1. november 2025 – satt jeg igjen både imponert, rørt og full av beundring. Publikum var i ekstase, og jeg kjente selv på en glede som det er vanskelig å beskrive.
Kort tid etter konsertene tok Jonas seg tid til å gi et åpent og ærlig innblikk i prosessen, musikken og mennesket bak prosjektet.
Intervjuspørsmål til Jonas Groth, fra Michael Brassels:
Gratulerer med de fantastiske konsertene denne helgen, Jonas! Hvordan opplevde du selv at konsertene gikk, og var det noe spesielt du er ekstra stolt av etter denne intense helgen?
Jonas:
Jeg er veldig fornøyd med avviklingen av hele arrangementet. Jeg er lei meg for at vi ikke ble utsolgt på noen av konsertene, men det handler ikke om økonomi, men derimot at jeg synes det er trist at ikke flere fikk/ønsket å oppleve dette. Tilbakemeldingene har vært fantastiske.
Fredag og lørdag stod det jo over femti musikere på scenen – inkludert Østfold Symfoniorkester – et stort apparat å få til å fungere sammen. Når dukket egentlig idéen opp om å inkludere et helt symfoniorkester i Ted Gärdestad-prosjektet?
Jonas:
Jeg gjorde mine første hyllestkonserter til Ted i starten av 2023, og skjønte fort at dette både kunne og burde ekspanderes fra et 100-personer-på-Gleng-event til noe mer grandiost. Og etter gjennomføringen av «Alt fra The Beatles – It Was 50 Years Ago Today» (2013–2020) hadde jeg jo erfaring med å jobbe med en del klassiske instrumenter, både live og i studio. Det var også her jeg ble kjent med både Rune André Halvorsen og Svein «Tuba» Johannessen. Så døra sto vidåpen, og jeg gikk gjennom den.
Det må ha vært litt av en jobb å realisere. Ble det skrevet helt nye arrangementer for anledningen?
Jonas:
Alle arrangementer er nye, ja. Skrevet av Svein «Tuba» Johannessen. Bortsett fra «Slingan» som vi kjøpte inn eksternt, og «Teds Värld» (min egen komposisjon) og
overturen, som Svein og jeg arrangerte sammen.
Hva vil du si har vært det beste med samarbeidet med ØSO?
Jonas:
Positiviteten og gløden. Det genuine ønsket om å være delaktig og å gjøre sitt ytterste, er verdiene jeg har sett og opplevd med ØSO. Jeg elsker dem.
Mange av de unge musikerne i orkesteret la merke til din smittende spilleglede under prøvene – hvordan du synger med, setter deg ved pianoet, og plutselig griper gitaren for å spille videre. Hvor kommer denne spontaniteten og energien fra, tror du?
Jonas:
Fra min far, Jan Groth, som var ren livsglede og energi. Hanne Krogh sa engang: Om jeg hadde funnet en måte å få energien til Jan på flaske og masseprodusere det, så hadde jeg blitt verdens rikeste. Jeg tror jeg har arvet mye av det. ‘Engasjement’ burde vært mitt mellomnavn.
Når vi først snakker om ungdommelig entusiasme: Du vokste opp i en musikalsk familie – med din far Jan som også var profesjonell musiker. Hvordan påvirket han ditt musikalske liv og valg av retning?
Jonas:
I mye mindre grad enn man skulle tro. Jeg har selvsagt fått min lidenskap og interesse fra ham. Men han ville ikke at noen av hans barn skulle inn i musikkbransjen. Han hadde selv sett farene og de negative sidene i tidlig alder, og tok en pause fra all musikk i nesten ti år. Jeg var først og fremst interessert i jenter og hester, ikke musikk. Jeg spilte piano og sang konstant, men hadde nok ikke den store tanken om at jeg skulle drive med musikk. Det kom først nærmere konfirmasjonsalder, og da jeg først ble bitt så var det ingen vei tilbake.
Hvilke instrumenter begynte du med som barn, og hvordan utviklet du deg
musikalsk gjennom årene?
Jonas:
Jeg begynte med piano. Har alltid sunget, og ble tidlig inspirert av to kilder: The Beatles og min lærerinne på Tindlund Barneskole, Pernhild Langvik. Flerstemt sang og gleden i formidling har alltid stått høyt i kurs hos meg. Gitaren kom først senere i ungdomstiden. Jeg har et godt øre for arrangementer, klanger og harmonier, men jeg har ikke absolutt gehør. Jeg har faktisk ekstremt dårlig hørsel på begge ører. Dette pga. mange sykdomsplager i mellomøret gjennom hele livet.
Var det et spesielt øyeblikk da du innså at du hadde et særlig musikalsk talent?
Jonas:
Da jentene begynte å flokke seg rundt meg når jeg sang og spilte, skjønte jeg
nok at dette hadde noe for seg. Det er gøy å se tilbake på, og faktisk helt sant.
Som ung musiker – hvor mye øvde du om dagen, og hvilke rutiner hadde du for å utvikle deg?
Jonas:
Jeg er faktisk slett ingen god musiker. Jeg ryker strenger konstant fordi jeg spiller for hardt. Jeg har overhodet ikke finmotorikk til å spille soloer eller temaer, kun akkompagnement. Jeg ryker selvsagt ikke strenger på piano, men jeg spiller svært hardt og heller ikke her har jeg finmotorikk – og dessuten fryktelig dårlig fingerstilling. Jeg har aldri øvd på noe annet enn tekster og stemmer, og synger meg ofte hes på alle konserter fordi jeg ikke har hatt noen opplæring/formell sangundervisning. Når jeg tenker meg om, så er jeg egentlig en relativt dårlig musiker. Det er formidling jeg lever/svever på.
Etter videregående valgte du å satse fullt på musikken. Var det noen andre interesser eller utdanningsretninger du vurderte, eller var musikken alltid det naturlige valget?
Jonas:
Jeg gikk på allmenn på VGS, og etterpå har jeg ett år på HØI sin lærerutdanning. Men da jeg skjønte hvor mye lærere må gjøre som ikke er faglig relatert i det hele tatt, så hoppet jeg av og satset på musikken.
Du var jo også med i Idol i 2003 – en opplevelse som mange artister ser tilbake på med både glede og læring. Hvordan opplever du i dag den perioden og hva den betydde for karrieren din?
Jonas:
Det var en liten hendelse som har gitt meg et par sporadiske vennskap. Bortsett fra det er Idol-opplevelsen veldig lite interessant for meg.
Hvordan ser musikklivet ditt ut i dag?
Jonas:
Musikken er noe jeg holder på med for glede og trivsel. Om jeg tjener penger på det, blir jeg veldig glad. Hvis ikke, så er jeg gjerne fattig en stund. Jeg liker å synge/høre på lovsang, og gleder meg over at jeg aldri har mistet lysten til å formidle musikk. Noen perioder gjør jeg mye, som nå med Ted, Pellygata/Villekulla Barne og Ungdomsteater og cupfinalen til Sarpsborg 08. Det er mye på en gang, men jeg liker å jobbe.
Er det noen prosjekter eller utfordringer du arbeider med for tiden – og hvilke instrumenter bruker du mest i din daglige praksis?
Når du komponerer, hvilket instrument bruker du helst for å finne melodiene dine?
Jonas:
Det som er nærmest meg når jeg får en idé, er det jeg bruker. Altså enten piano eller gitar.
Datteren din, som nå er 17 år, viser også et stort musikalsk talent. Hvordan støtter du hennes utvikling – øver dere sammen, eller deler dere musikk på andre måter hjemme?
Jonas:
Emilie og jeg elsker å gjøre musikk sammen. Senest i går kveld ble vi sittende i timevis for å arrangere 6-stemt kor på en sang. Fryktelig gøy. Jeg dytter henne så godt jeg kan, og ønsker å se henne blomstre som artist – og helst utenfor Norges grenser. Jeg håper hun veldig snart drar til USA eller England for å gjøre det hun elsker. Jenter har dessverre mye kortere tid å «bli oppdaget» på. Mannfolk kan bli oppdaget i 40–50 årene, mens jenter blir urettferdig behandlet av bransjen stort sett hele veien. Nå er Emilie 17, og jeg ønsker virkelig at hun kliner til – så lenge hun selv vil. Og det virker absolutt som hun selv vil.
Du har jo et nytt prosjekt på gang: Pellygata 10, som settes opp fra 13. til 20. november 2025. Jeg har allerede sikret billetter for barnebarna og meg selv. – kan du fortelle litt om hva publikum kan forvente seg av dette prosjektet?
Jonas:
Tull og tøys og glede. Barn og ungdom som gir av seg selv for å glede både seg selv og andre. Byens teatermiljø er helt unikt. At vi kan ha to så fantastiske teater som Villekulla og Diorama når vi er under 60.000 innbyggere her i Sarpsborg, er bare helt utrolig. Jeg unner alle å oppleve hver eneste oppsetning av begge disse instansene.
Til slutt – har du flere prosjekter på horisonten som du gleder deg til å dele med publikum de kommende årene? Hva kan vi se frem til fra deg i nær fremtid?
Jonas:
Jeg har faktisk ikke en eneste plan etter cupfinalen 6. desember. The world is my oyster, og jeg gleder meg til å se hvilke planer livet og Gud har for meg.
Jonas, tusen takk for intervjuet – og for at du delte så åpent og generøst.