Gå utenom, Peer! Hver gang ting blir vanskelig, smetter Peer Gynt unna. Men stykket handler ikke egentlig om en mann som ikke tar stilling. Det handler om en mann som ikke har et sted å stå. Ingen han kan kalle venn eller kjæreste. Ingen som har ryggen hans når det stormer. Og hva gjør han da? Han lyver, overdriver, pynter på sannheten osv. Eller: janglær litt, som vi sier i Særp.
I august får du se lokalpatriot Patrik Stenseth i en helt egen versjon av Ibsens Peer Gynt. Men på ekte gynskt vis holder det ikke med en liten barscene og en lyskaster. Patrik inntar Sarpsborg scene med selve Østfold Symfoniorkester. Sammen lager de en forestilling hvor lek og alvor, høyt og lavt, stort og smått, det universelle og det partikulære går hånd i hånd for utforske hva Peer Gynt-skikkelsen kan si oss om skam, identitet, mestring og indre sammenheng i dag. Har vi alle noe av Peer i oss? Til og med Særpingen?
Medvirkende
Dirigent: Håkon Daniel Nystedt
Regi: Jon Lockert Rohde
Lys: Eilif Teisbo
Prosjektleder/musiker: Ole Hermann Huth
Peer: Patrik Asplund Stenseth
Psykolog/foredragsholder: Håkon Huth
Dørene åpner kl.18:00
Foredrag kl.18:15-18:45
Forestilling Peer Gynt kl.19:00
Billetter: https://www.sarpsborgscene.no/program/peer-gynt-pa-jugaerbenken/#shows
Foredrag før forestillingen
Forestillingens sentrale temaer og spørsmål vil bli belyst av psykolog Håkon Huth, som sammen med Patrik Stenseth er initiativtaker til forestillingen.
Selv mer enn 150 år etter at stykket ble skrevet, sier Peer Gynt noe vesentlig om hva det vil si å være menneske: om identitet og selvbedrag, om å flykte fra seg selv – og om hva som kreves for å finne hjem.
Med bakgrunn som psykolog, foredragsholder og lederutvikler kombinerer Huth psykologisk fagkunnskap med en særlig interesse for litteratur, filosofi og menneskets evne til å forme fortellingen om sitt eget liv. Han gir publikum noen nøkler inn i stykket – uten å ta fra dem opplevelsen av selv å oppdage hva Peer Gynt har å si til dem. For den som våger å bli kjent med sin egen Peer, vil utvilsomt vokse.
Da tidligere konsertmester i orkesteret, Ole Hermann Huth, lanserte tanken om at orkesteret skulle være med på en forestilling Henrik Ibsens Peer Gynt, framført på Østfold-dialekt, var det liten tvil om at vi ville være med på det. Det ble presentert to nye og uvanlige innfallsvinkler til Ibsens geniale verk. For det første at det som nevnt skal framføres på Østfold-dialekt av med Sarpsborgs egen Patrik Stenseth, og for det andre at det rundt forestillingen vil fokuseres på menns psykiske helse. Det inspirerte vår musikalske leder, Rune Halvorsen, til å komme med ideene om at vi trengte musikk som er litt skarpere i kanten enn den velkjente og nasjonalromantiske musikken tl Edvard Grieg, og at vi burde lete etter noe musikk fra Østfold. Disse ideene falt i god jord hos Stenseth, regissør Jon Lockert Rohde, og prosjektleder Ole Hermann Huth. Således kom de sammen fram til at deler av Griegs musikk skulle suppleres med noe av Harald Sæveruds Peer Gynt, som ble bestilt til en oppsetning ved Det Norske Teateret i 1948. Sæveruds musikk lodder mye mer av det satiriske i Ibsens tekst, og hans musikk er generelt preget av kortere fraser, og flere brudd i linjene enn Griegs musikk. Dog med en like overbevisende helhet i formen. Det er bemerkelsesverdig at to komponister, fra samme landsdel, og med samme forkjærlighet for det folkloristiske i musikken, kommer til så vidt ulike uttrykk i musikken til Ibsens geniale verk. Skrevet med ca 60 års mellomrom kan vi tenke at det ikke er så lang tid i det store og hele, men den klassiske musikken var i enorm utvikling i denne perioden. Når man i tillegg tenker på at det var to store kriger som preget Europa – og verden – i løpet av disse årene, sier det seg selv at også livsanskuelsen og tolkningen av Ibsens tekst var vidt forskjellig for Grieg og Sæverud. Vi lette etter musikk fra Østfold som kunne egne seg til Ibsens tekst, og landet på én del av Egil Hovlands Jøtulslått (op. 17). Det var Hovlands første verk for stort orkester, og Østfold Symfoniorkester «gjenoppdaget» verket da notearkivar og styreleder Barbro Kvaal fant originalpartituret i arkivet. Rune Halvorsen fikk låne stemmematerialet av Egil Hovlands sønn, Tore, og restaurerte notene slik at det kunne gis ut på nytt til 100-årsjubileet for Hovlands fødsel i 2024. Tittelen og musikken passer meget godt inn i det Ibsens fantasirike underjordiske og overnaturlige verden.
Oslo, 20. august Rune Halvorsen